Hva betyr det egentlig å «lytte til kroppen sin»?

Det kreves stort sett alltid balanse og fleksibilitet hvis du skal gjøre fremskritt i en hvilken som helst del av livet: Du vil utfordre deg selv uten å overdrive det, og du må være i stand til å snu om noe rett og slett ikke fungerer. Det er her det viktige rådet «lytt til kroppen din», som er så viktig i trening, kommer inn i bildet.

Denne setningen kan virke vag og lite hjelpsom. Men ifølge yogainstruktør Alex Silver-Fagan handler det å lytte til kroppen sin om å justere forbindelsen mellom kropp og sinn for å styre bevegelsene på en måte som gir deg det du trenger både fysisk og emosjonelt.

Høres det litt fjernt ut? Vitenskapen understøtter påstanden. Hjernen holder orden på kroppens indre signaler. Signalene kan være sensorisk informasjon fra en hurtig puls, muskeltretthet eller behov for mat eller vann. Hjernen bruker så disse signalene til å gjette tilstanden. Disse gjetningene kalles interosepsjon. «Med styrket interosepsjon er man mer i kontakt med kroppen fordi man lærer å bli oppmerksom på disse signalene», sier dr. Jonathan Gibson, førstelektor i psykologi ved South Dakota School of Mines and Technology. Folk med bedre interosepsjon har en tendens til å oppleve mer mental, følelsesmessig og sosial velvære – sannsynligvis fordi denne bevisstheten gjør dem bedre rustet til å pleie kropp og sinn på regelmessig basis, sier Gibson. Av samme grunn har studier også knyttet denne evnen til bedre atletisk ytelse.

Du tenker kanskje at det er lettere sagt enn gjort å bruke denne bevisstheten. Og det er sant, du har alle odds mot deg. «Vi er ikke så intuitive som vi pleide å være», sier Silver-Fagan. I disse dager er det mange kilder som forteller deg hva du skal gjøre og hvordan du skal føle, at den indre stemmen, den som kommuniserer sinn-kropp-forbindelsen, kan være vanskelig å oppfatte, sier hun.

Men å lytte til kroppen, eller som en forsker ville sagt – «å styrke interosepsjonen» – er en ferdighet du kan øve på, og du kan starte med disse tipsene.

For at tankene dine skal kunne høre hva kroppen din sier må du senke «støynivået» i hjernen. Det krever at du er oppmerksom eller lever i øyeblikket, noe som er mye lettere å få til gjennom dagen hvis du begynner i det øyeblikket du våkner, sier Silver-Fagan. Før du reiser deg fra sengen anbefaler hun at du sitter på sengekanten med føttene flatt på gulvet. Tenk deg at du presser bena gjennom gulvet til en lavere etasje, og deretter en til, helt til du kommer til jorden, sier hun. Denne meditative jordingsøvelsen hjelper deg med å «falle inn» i deg selv, slik at du kan blokkere ut støy, være ordentlig til stede og dermed mer oppmerksom på behovene dine der og da.

Etter at du har «jordet» deg eller når du har tid – sett deg på sengen eller i en stol i fem til ti minutter. Kontroller pusten din og rett oppmerksomheten mot brystet eller magen, sier Gibson. Dette «styrker og omstiller hjernen din for å gjøre deg mer bevisst på kroppens signaler.» Jo mer du øver, desto flinkere blir du.

For å styrke oppmerksomheten mens du gjør dette kan du gjenta et mantra i tankene. «For tiden bruker jeg: ‘Jeg er akkurat der jeg trenger å være’», sier Silver-Fagan. «Det kan også være: ‘Jeg er her for meg selv i kroppen min’, eller å gi uttrykk for takknemlighet for den nye dagen», legger hun til. Denne prosessen kan hjelpe deg med å holde deg bevisst når de mentale og fysiske følelsene (angst, stive hofter) dukker opp og gi deg muligheten til å undersøke dem nærmere. Du kan finne ut at du trenger et glass vann i stedet for den vanlige koppen med kaffe for å føle deg mer balansert og mindre nervøs, eller du kan bestemme deg for å droppe HIIT-treningen til fordel for en uttøyning eller en lang gåtur. Se hvor fleksibel du er!

Tankene våre har en tendens til å overdrive ting (et vanlig problem for den ambisiøse typen) eller undervurdere egne ferdigheter (spesielt når man er anspent eller sliten), sier klinisk spesialist i sportsfysioterapi, Sue Falsone, som spesialiserer seg på restitusjon. For å finne rett innsatsnivå anbefaler Falsone og Silver-Fagan at du først starter med det som intuitivt føles riktig. Sjekk hvordan det føles, og juster.

La oss si at du er på trening, og treneren ber deg ta noen klassiske push-ups med muligheten til å velge mellom mildere og hardere varianter. Hvis den klassiske push-up-en føles bra, starter du der, sier Silver-Fagan. Men hvis det ikke føles riktig for deg (fordi du for eksempel får skuldersmerter eller har en dårlig dag) kan du sette knærne i gulvet. Og motsatt – hvis du begynner med en klassisk push-up og føler at du trenger mer motstand, kan du prøve å heve fotfestet for å gjøre det enda tyngre. Eller bare holde deg der du er, hvis du har en god følelse av at «dette er vanskelig, men jeg klarer det.»

Hvis du retter oppmerksomheten mot pulsfrekvensen hver gang det føles som om hjertet ditt smeller mot brystet (for eksempel under burpees), kan du virkelig begynne å utvikle kroppsbevissthet, sier den anerkjente psykologiprofessoren ved Northeastern University dr. Lisa Feldman Barrett, som har ledet studier om forbindelsen mellom kropp og sinn. Forskere tror at å lytte til kroppslige signaler under intens trening, inkludert pusten og følelsene i musklene og leddene, kan gjøre deg mer bevisst på dem når de er mindre intense, forklarer hun.

Hvis du trenger hjelp til å komme i gang, kan du bruke en pulsmåler. Det å vite hvor hardt hjertet jobber under trening, kan hjelpe deg med å finne ut om du for eksempel bør kutte noen kilometer av løpeturen eller legge til et fjerde sett i styrkeøkten, sier Falsone. Slik blir det en vanesak å bruke pulsen til å avgjøre om du trenger å roe ned eller presse deg selv. Til slutt blir dette intuitivt, og da kan du sikte deg inn på hva kroppen din trenger uten teknologisk assistanse, sier hun.

Etter hvert som du blir flinkere til å lytte til kroppen din, kan du begynne å notere hvordan du har det – for eksempel etter den første kondisjonstreningen på lenge eller etter å ha begynt å reise deg fra kontorstolen hver time for å bevege deg litt, sier Silver-Fagan. Kanskje du for eksempel innser at når du løper tre dager på rad, beveger du deg saktere gjennom en vinyasa-yogaøkt enn ellers, så da velger du heller en restituerende treningsform på de dagene i stedet. Eller kanskje du oppdager at du har det med å bli veldig stiv hvis du ligger på sofaen etter tøffe treningsdager, så du bestemmer deg for å begynne med en form for bevegelse på restitusjonsdagene.

På dette punktet lytter du ikke bare lenger – du har en full samtale, sier Silver-Fagan. Og det er nøkkelen til langvarig suksess.