Renee Montgomery: Moves Become Movements
Atleter*
Renee Montgomery er den første WNBA-spilleren som har blitt eier og i ledelsen i en klubb. Og hun er fast bestemt på å ikke bli den siste.
Av alle bevegelser i basket er det ingen som er kraftigere enn en pivot. Alt handler om å finne øyeblikket – det ene sekundet – der hele kampen åpnes og du kan endre retning, slå en pasning eller skyte. Det er sånn kamper forandres og mestere skapes. Det er også slik Renee Montgomery ble historisk som den første tidligere spilleren som ble eier og i toppledelsen i et WNBA-lag.
Renee fant øyeblikket sitt i 2020 under Black Lives Matter-bevegelsen. Etter to WNBA-mesterskap og en 11 år lang karriere som profesjonell spiller, så Renee hva som skjedde med svarte mennesker i USA og begynte å stille spørsmålstegn ved sin egen hensikt – både som atlet og som menneske. «Det foregår mye sivil ulydighet», minnes hun, «og jeg tenkte: ‘Hva er min rolle?’» Hun bestemte seg for å legge trøyen på hyllen og bruke sesongen på å finne ut hva hun måtte gjøre.
«Jeg vil sørge for at spillere føler at de blir hørt. Jeg vil gi dem en stemme.»
Hun begynte å ta grep. Hun fant styrke i stemmen sin, og hun snakket om sosial rettferdighet på vegne av seg selv og andre. «Det er viktig for meg å bruke stemmen min, fordi det er noen som ikke er komfortable med å bruke sin egen stemme», sier hun. Hun skrev et åpent brev til eierne av laget sitt – Atlanta Dream – om de rasemessige urettferdighetene hun var vitne til. Hun møtte opp på protester og snakket om hvor viktig det er å stemme. Men hun var fortsatt ikke fornøyd med det hun hadde gjort. «Alle snakket om at det kommer til å ta evigheter før systemet endres, mens jeg mente det burde gå an å gjøre noe nå.» Og det er der konseptet med eierskap kom opp.
«Vi jobber sammen og skaper noe sammen, og for meg er det målene.»
Renee begynte å få fremgang som aktivist og leder i lokalsamfunnet, og etter hvert fant hun en mulighet til å ta en pivot. Hun begynte å se på seg selv som en eier og en som kunne skape endring fra toppen, hvor hun kunne bruke alt hun visste om lagarbeid, kommunikasjon og delte verdier for å bidra med noe i diskusjonen som manglet. «Jeg vil at spillere skal føle at de blir hørt. Jeg vil gi dem en stemme», sier hun. Etter å ha lagd strategier og dannet nettverk med andre i ligaen, fikk hun det til å skje.
«Alle små øyeblikk som folk legger til, fortsetter bevegelsen og momentumet.»
Renee tok beslutningspåvirkningen sin til nye høyder som leder for Atlanta Dream, og hun bestemte seg for å etablere en ny æra innen kvinnelig basket – en der en svart, kvinnelig LGBTQ+-atlet kan lede et lag og en bevegelse på samme tid. Hun grunnla Renee’s Runs, en kvinnelig spontanliga i Atlanta i Georgia, for å utvikle det kvinnelige basketmiljøet og sende ballen videre til neste generasjon med atleter. For mange kvinner – fra hobbyspillere til tidligere profesjonelle atleter – er Renee’s Runs et sted der de kan styrke hverandre, knytte bånd og vokse. «Vi jobber sammen og vi bygger sammen, og for meg er det målene», sier Renee.
I en verden som ønsker å definere atleter etter prestasjonene deres på banen, viser Renee oss at noen ganger er det bevegelsene vi foretar oss utenfor banen, som endrer spillet for godt. «Jeg viet livet mitt til basket fordi jeg elsker det. Og jeg følte det var en mulighet for meg å gjøre andre ting. Men alle små bevegelser mennesker legger til, fortsetter bevegelsen og momentumet. Det øyeblikket trenger ikke å være en protest. Det øyeblikket kan være hva som helst. Du må bare skape det.»
Tekst: Sophie Rosenoer
Foto: Braylen Dion
Film: Bethany Mollenkof