Marcus Rosten hjelper andre å få kontakt med naturen
Kultur
Møt miljøpedagogen som ønsker å skape forandring ved å dele kunnskap om skjønnheten som venter på å bli oppdaget i nærheten av oss.<br>
«My Backyard» er en serie om hverdagsatleter som finner mening og balanse i naturen.
Det er ikke lett å sette pris på organismer som forstyrrer det naturlige økosystemet, men noen må jo. «Jeg er en invaderende artsnerd», sier Marcus Rosten, som er lærer på en videregående skole i Upstate New York.
Det er tidlig på ettermiddagen på Ellicott Creek, en sideelv til Niagara-elven, nord for Buffalo, New York. Marcus padler sin 17-fots havkajakk forsiktig på en rolig 18 km runde mens hobbykajakkere freser forbi.
Marcus skanner strandlinjen og loggfører dyrelivet, slik han alltid gjør når han er på denne runden. De fleste dyrene er kjent for ham, men i dag er det en overraskelse. Han oppdager en type skilpadde han ikke kan identifisere. Når han kommer hjem og laster opp et bilde til iNaturalist, et nettsamfunn for vitenskap, oppdager han at det er en ikke-innfødt guløret terrapin, en populær kjæledyr-rase som sannsynligvis har blitt kastet av eierne. Han er den første på appen som dokumenterer skilpadden i vannet i det vestlige New York – en unik og sjelden prestasjon på den ekspansive og populære plattformen.
Å få øye på uventede skapninger er bare en bit av puslespillet for 27-åringen som studerte ved SUNY College of Environmental Science and Forestry. Det større bildet, ifølge Marcus, er at folk lever mer distansert fra naturen nå enn noen gang tidligere. Han jobber for å snu den utviklingen. «Jeg har absolutt en medfølelse for de som er mest distansert, for de som lider av miljømessig urettferdighet», sier han.
«Vi er de som forårsaker de fleste av disse miljøproblemene», sier Marcus, som mener at endring kan komme fra å lære folk om omgivelsene. «Utdannelse er det som åpner folks sinn. Du er omgitt av all denne skjønnheten, alle disse underne, men du aner ikke at de er der.»
Kunnskapen Marcus lærer bort til andre er ting han lærte selv i tidlig alder, da han bodde i en leilighet sammen med sine søsken og moren som var aleneforsørger. «Man måtte gå utendørs for å få plass, for å utforske», minnes Marcus. «Jeg tilbragte hver eneste våkne time utendørs. Jeg var den typen barn som ville være ute til jeg hørte moren min rope at det var på tide å komme inn og spise.»
Moren oppmuntret kjærligheten hans til naturen, og hver sommer tok hun med Marcus og søsknene hans på campingturer til en statspark i nærheten. «Statsparkene er fremdeles mine favorittsteder her i verden», sier han. I løpet av en av disse turene i barndommen var han med på en naturtur som påvirket han til å forfølge de biologiske vitenskapene gjennom studier og karriere senere i livet. «Det var første gang jeg gikk bort fra stien og inn i skogen», sier han. «[Turistguiden] åpnet sinnet mitt fordi hun viste meg at jeg kunne sette navn og historie på alle planter og dyr rundt meg.»
«Vi er de som forårsaker de fleste av disse miljøproblemene», sier Marcus, som mener at endring kan komme fra å lære folk om omgivelsene. «Utdannelse er det som åpner folks sinn. Du er omgitt av all denne skjønnheten, alle disse underne, men du aner ikke at de er der.»
Kunnskapen Marcus lærer bort til andre er ting han lærte selv i tidlig alder, da han bodde i en leilighet sammen med sine søsken og moren som var aleneforsørger. «Man måtte gå utendørs for å få plass, for å utforske», minnes Marcus. «Jeg tilbragte hver eneste våkne time utendørs. Jeg var den typen barn som ville være ute til jeg hørte moren min rope at det var på tide å komme inn og spise.»
Moren oppmuntret kjærligheten hans til naturen, og hver sommer tok hun med Marcus og søsknene hans på campingturer til en statspark i nærheten. «Statsparkene er fremdeles mine favorittsteder her i verden», sier han. I løpet av en av disse turene i barndommen var han med på en naturtur som påvirket han til å forfølge de biologiske vitenskapene gjennom studier og karriere senere i livet. «Det var første gang jeg gikk bort fra stien og inn i skogen», sier han. «[Turistguiden] åpnet sinnet mitt fordi hun viste meg at jeg kunne sette navn og historie på alle planter og dyr rundt meg.»
Når det gjelder både arbeid og livet ellers er Marcus' engasjement i friluftsliv en helårsaffære. Når været snur, legger han kajakken sin på vinterlager, og tilbringer høstdagene med å lete etter sopp – som han ser på og samler for identifikasjon, men ikke spiser. «Jeg klarer fortsatt ikke å tvinge meg selv til å spise sopp, uansett hvor mye jeg prøver og ønsker å like dem», sier han.
Når det kommer snø, går han på langrenn gjennom lokale skoger på jakt etter rev, kanin og vaskebjørn. Langs den frodige Niagara-elven fotograferer han fugler som overvintrer i området, som rødbrynne, en and med blodrøde øyne og en urolig grønn hanekam. Når våren kommer, begynner han å logge så mange han kan av de forskjellige fugleartene som reiser gjennom Atlantic Flyway, som er en viktig rute for trekkfugler. Bare i 2020 dokumenterte han mer enn 185 arter.
For Marcus handler det ikke så mye om det fysiske – å bevege seg for bevegelsens skyld – selv om han ser at trening kan være en flott bivirkning. «Derfor går jeg aldri på tur. Det ender alltid med at jeg går på fugletitting i stedenfor, for jeg er her ute og ser på fugler eller leter etter skapninger uansett.»
Kajakkpadling gir det beste fra begge verdener, og forbinder kroppens kraft med naturkreftene. «Det er noe forfriskende med å vite at du har kommet et sted kun ved hjelp av din egen kropp i samarbeid med vinden og bølgene, sier Marcus. «Å ha en selvdrift til å være helt selvstendig betyr at jeg trenger ikke å være nødt til å stole på en motor. Jeg trenger ikke å sette min lit til fossilt brennstoff. Det er bare meg, mine egne muskler. Jeg kan komme meg ut dit helt selv, jeg kan komme meg dit jeg vil på helt fornybar energi og det gir mindre innvirkning på miljøet også.»
«Du trenger bare å gå til nærmeste park for å finne naturens under.»
Når det gjelder å oppmuntre andre til å komme seg utendørs – uansett formål og uansett hva de tar med seg – vil Marcus bare at folk skal vite at å komme seg ut, betyr ikke nødvendigvis at man må oppsøke den vidstrakte utsikten i en nasjonalpark eller det krystallklare vannet fra et bilde på sosialt media. Han liker å rette oppmerksomhet mot naturhistorien og mangfoldet i sin egen hage. «Du trenger bare å gå til nærmeste park for å finne naturens under», sier Marcus, som håper denne kunnskapen vil oppmuntre folk til å beskytte disse områdene for fremtiden.
Gratwick Waterfront Park, rett nede i gaten fra der Marcus bor, var en gang en søppelfylling. I årene siden den ble omgjort til en park, har det blitt et populært område å nyte Niagara River Waterfront fra. Det er den slags forandring han vil inspirere til. «Vi skaper disse naturlige områdene, og vi fokuserer på denne tilgangen, og plutselig hjelper det samfunnet til å blomstre», sier han. «Målet mitt er å gjøre det jeg kan for å gjøre dette til et bedre sted.»
Tekst: Colleen Stinchombe
Foto: Jasmine Rose
Rapportert: september 2020