Muslimske kvinner fornyer ideen om representasjon

Medstifterne Zeinab Saleh, Lamisa Khan og Sara Gulamali utgjør hjertet i det kreative kollektivet Muslim Sisterhood, og deres misjon er klar: Å omdefinere og synliggjøre hva det vil si å være en muslimsk kvinne. Det innebærer å endre oppfatningen både innad egen gruppe og ellers.

«Hvis jeg [i oppveksten] hadde sett samme typen bilder av muslimske kvinner som dem vi lager, tror jeg ikke jeg hadde slitt så mye med troen min som jeg gjorde», sier Lamisa (25), forfatter og stylist. «Vi har skapt et rom for muslimske kvinner der de kan hevde troen sin uten å føle at de må endre den de er for å bli akseptert.»

Trioen fant hverandre gjennom sosiale medier etter å ha blitt inspirert av hverandres arbeid for å fremme muslimske kvinners identitet. De møttes gjennom det Sara kaller «en blanding av den lidenskapen og smerten» som kommer med det å måtte jobbe for å bli akseptert og sett, både i den kreative bransjen og innenfor egen tro og kultur. Muslim Sisterhood ble dannet i 2017, først med en bildeserie tatt av kunstner og fotograf Sara (23). Bildene representerte et motstykke til tradisjonelle skildringer ved å hylle dybden og energien til muslimske kvinner de selv kjente, som elsker streetwear og har sin egen stil.

«Vi deler dette medfødte behovet for å skape rom som setter muslimske kvinner i sentrum, for å gjøre ting mer levelig ikke bare for oss selv, men også for de som kommer etter oss», forklarer kunstneren Zeinab (24). «Det handler om å feire oss selv, skape felleskap blant muslimske kvinner og løfte frem stemmer som vanligvis marginaliseres – uten å skape motsetninger.»

Deres lidenskapsprosjekt har utviklet seg til et blomstrende internasjonalt fellesskap som gir grobunn for inkluderende arrangementer, samarbeid med merkevarer, workshops om selvforsvar, et magasin og mange flere fotoserier som hyller islam kreativt.

Kvinnene sier at internettstiftelsen deres har styrket evnen til å fortsette samarbeidet de siste månedene, og enda mer etter at Sara flyttet fra London til Vancouver. Her diskuterer de hvordan de har sementert sitt eget søsterskap sammen med sine publikumsrettede initiativer, og hvordan de håper å omdefinere hva det vil si å være en muslimsk kvinne i dag.

Det er tydelig at dere tre er utrolig takknemlige for å ha funnet hverandre og for at dere deler felles kreative mål. Hvordan var det da dere endelig møttes, og hvordan har relasjonen mellom dere utviklet seg?

Sara: Da vi møttes første gang, satt vi og snakket hele tiden. Det var et sterkt øyeblikk. Vi fant hverandre gjennom kjærlighet og frustrasjon, og det var en blanding av lidenskap og smerte som bragte oss sammen. Vi trenger kvinner rundt oss, ikke bare for støtte, men som virkelig forstår hva vi snakker om.

Lamisa: Jeg slet i oppveksten fordi det ikke var spesielt kult å være muslim. Det var ganske isolerende, og det er ingen grunn til at noen skal ha det sånn i et samfunn som er så sammenvevet. Så da jeg så [Zeinab og Saras] arbeid, tok jeg kontakt med en gang og ba dem komme og besøke meg på kontoret mitt. Resten er historie. Jeg har bare brødre, og det har bare vært en glede å utforske kreativiteten, troen, identiteten og styrken med [disse kvinnene].

Zeinab: Jeg er eneste datter i familien, så jeg har alltid ønsket meg en eldre søster, og Lamisa er det for meg. Vi snakker hver dag, jeg sover hjemme hos henne, og moren hennes har blitt som en tante. Når det gjelder Sara, tror jeg ikke jeg noen gang har møtt noen som har hatt samme erfaring på kunstskolen. Det er ikke det enkleste stedet å komme til som muslim, så jeg og Sara fant hverandre i den opplevelsen. Sara er min yngre søster.

Jeg tror ikke det er noe som kan måle seg mot å bli elsket av søstrene sine og fellesskapet rundt seg. Det er bare en virkelig fantastisk følelse å vite at disse to støtter meg i det jeg gjør. Lamisa og Sara har vært en kilde til styrke og …

Lamisa: … tillit og trøst.

Zeinab: Og bekreftelse. Ja, disse jentene er søstrene mine.

Hvordan påvirker den felles troen dere har som unge muslimske kvinner, den kreative prosessen og produksjonen?

Zeinab: Islam lærer oss å være hensynsfulle, empatiske og imøtekommende overfor alle mennesker. Alle som kommer inn i moskéen, blir møtt med åpne armer, og familien min har alltid lært meg å være inkluderende overfor dem jeg møter. Zakat, som er en av pilarene i islam, handler om obligatorisk veldedighet, og betyr at samfunnstjeneste er innebygd i vårt trossystem.

Lamisa: Jeg leste en bok om den felles forståelsen du finner i marginaliserte og etniske grupperinger, og jeg kunne kjenne meg igjen i det jeg leste, fordi vi forstår hverandre uten forklaring. Jeg trenger ikke å forklare hvorfor jeg ikke drikker alkohol, hvorfor foreldrene mine vil ha meg hjem før klokken 21, hvorfor jeg ikke kler meg på en bestemt måte. Jeg fant virkelig trøst i det faktum at islam ga en felles identitet og forståelse blant mine egne, som jeg ikke kunne finne noe annet sted.

Dere tre møttes via Instagram, lanserte Muslim Sisterhood som en Instagram-konto først, og har bygget opp et betydelig antall følgere som ikke er begrenset av sted eller språk. Hvordan bevarer dere følelsen av søsterskap på nettet og forsterker stemmene offline?

Zeinab: Sosiale medier har vært et viktig verktøy for å finne våre egne. Det store øyeblikket med å ta nettsamfunnet ut i det «virkelige liv» var lanseringen av fanzinen [i 2019], som over 200 personer deltok på. Det var helt sykt – skikkelig gode mocktails, et sted man kunne be, fantastiske paneldeltakere og muslimske DJ-er.

Lamisa: Grunnen til at vi har så mye støtte, er fordi vi er autentiske. Det er bokstavelig talt muslimske kvinner som lager bilder for muslimske kvinner. Instagram har gitt oss en plattform der vi kan se på andres liv og forstå at de ligner på oss, noe som gir følelsen av fellesskap utover rom og geografi.

Hvordan utfordrer Muslim Sisterhood utdaterte holdninger både innenfor og utenfor det muslimske samfunnet nå, tre år senere?

Zeinab: Vi fornyer representasjonen i arbeidet vårt ved å prioritere svarte, muslimske og fargede talenter. Vi fokuserer på dem som står bak bildene, ikke bare personen som fronter produktet. Vi skaper nye muligheter utenfor det hvite synsfeltet og uavhengig av lineære eller normative strukturer. Utviklingen har blomstret naturlig, Alhamdulillah. Et viktig øyeblikk var det å organisere magedans-, fanzine- og røkelse-workshops. Det var utrolig fint å kunne gi muslimske kvinner i oppdrag å arrangere sine første workshops.

Lamisa: I begynnelsen reflekterte bildene våre oppveksten vår sentralt i London, så vi ønsket å gjenskape den estetikken. Vi tok bilder på steder som Brick Lane og Brixton, steder som var knutepunkter for felleskap og kultur, men som ble offer for gentrifisering. Vi poserte inne i halalbutikker, markeder og dagligvarebutikker, og butikkeierne var veldig støttende: «Husk å merke oss på Instagram.» I fjor skulle vi gjøre en jobb for en merkevare, og gikk tilbake til dagligvarebutikken vi hadde vært i tidligere og brukte den som location. Det var noe veldig helhetlig og styrkende med det.

Zeinab: Vi ble invitert til å komme på [den britisk-baserte] Islam Channel, som mamma og tantene mine ser mye på. Det var utrolig flott, fordi nå kunne vi nå ut til målgruppen vår også utenfor Instagram, spesielt de eldre, og fremme solidaritet og mangfold rundt hva det vil si å være en muslimsk kvinne eller en ikke-binær person.

I et samarbeid der alle er like lidenskapelige og investerte – hvordan kommer den kollektive kraften inn i arbeidet, slik at dere vokser både som mennesker og kreative samtidig som samfunnet rundt involveres?

Lamisa: Jeg er en høyrøstet og mer utadvendt type, så jeg tar på meg nettverksrollen. Zeinab er superorganisert og grundig, så hun tar på seg logistiske roller, og så bytter vi på å sjekke e-post og endelige utkast. Sara pleide å være fotografen vår, men nå tar hun seg av kontoer og alt det eksterne arbeidet. Jeg kan alltid stole på at disse to har samme visjon, og hvis vi er uenige om noe, snakker vi om det og blir enige.

Uten Muslim Sisterhood kunne vi ikke kalt oss for stylister eller kreative, fordi disse yrkene er så vanskelige å komme inn i. Vi har klart å lære oss disse rollene selv, og vår DIY-holdning betyr at disse ferdighetene kan overføres, og at vi kan lære opp andre også.

Sara: Vi har muligheter å tilby, også utenfor oss selv. Vi elsker å ansette venner og andre mennesker fra samfunnet vårt – særlig med tanke på at jeg er i utlandet nå – og gi dem muligheter til å vokse og lykkes sammen med oss. Når vi jobber sammen, er vi i stand til å komme så mye lenger. Det er så godt at vi har hverandre å snakke med, lufte tanker, fortelle når vi mister motet, si når vi har en dårlig dag eller når vi er frustrerte. For da er det alltid noen som sier: «Det er greit, jeg tar over dette.»

Zeinab: Noen ganger kan det være vanskelig å jobbe kollektivt, fordi du mister litt av kontrollen over forskjellige ting. Men det er så utrolig godt å vite at jeg kan regne med disse to jentene for støtte, for å få ting gjort, for å kombinere alle ferdighetene våre og virkelig skape noe som andre får glede av. Jeg er sikker på at arbeidet vi gjør, vil være vakkert og meningsfylt for hele samfunnet vårt.