Har du noen gang ønsket å spille fotball på det høyeste nivået?
Fellesskap
Velkommen til den høyeste fotballbanen i Europa. Når ballen går over gjerdet, er det over 1000 meter ned til avgrunnen.
«Points of Play» er en serie med fokus på stedene der sport forener lokalsamfunn.
Det finnes ingen veier til Gspon. For å nå den lille, bilfrie sveitsiske alpelandsbyen på nesten 2000 meters høyde – i nærheten av skibyen Zermatt og den ikoniske knivformede toppen Matterhorn – må du ta en rød og hvit taubane fra byen Stalden. I denne alpelandsbyen er ikke lokalsamfunnet samlet rundt skiløyper eller turstier, men en fotballbane: Ottmar Hitzfeld Gspon Arena, som er det høyeste fotballstadionet i Europa.
Andy Furrer (venstre) og Matteo Abgottspon på herrelaget i fotball til Gspon flytter målet før en kamp.
Amatørlaget FC Gspon – som spiller i Swiss Mountain League – har spilt fotball her siden 1974, på landsbyens eneste relativt flate område. Gress vokser ikke i denne høyden, så gresset på banen er kunstig. På vinteren, når fjellet er dekt med flere meter snø, er banen en del av en skiløype. Når våren kommer, måker spillerne selv snøen av underlaget som passer for (nesten) all slags vær, som en del av treningen under oppkjøringen til sesongen.
«Gspon er et ganske sprøtt, pittoresk sted å spille fotball.»
Gary Christian
Gspon har én bar, ett hotell med en restaurant, én kirke og et par dusin hytter med steintak spredd rundt fjellsiden som terninger kastet fra hånden til en kjempe. De eneste lydene du hører, er den rolige duren fra taubanen, kubjellene fra beitende storfe og, om du er i Gspon mellom mai og oktober når landsbyen ikke er dekt av snø, et umiskjennelig rop: «Mååååååål!»
Stadionet ble oppkalt etter tidligere manager for Sveits og Bayern München, Ottmar Hitzfeld, også kjent som «Der General», som var æresgjest under åpningskampen på den nye banen. Stadionet er hugget inn i fjellet, og det har en naturlig formet terrasse for tilskuere, noe som utvilsomt byr på fotballens beste utsikt. «Det er i praksis en endeløs bane som går i ett med naturen», sier tidligere FC Gspon-spiller Fabian Furrer.
I 2009 fikk den tidligere jord- og grusbanen en fullstendig overhaling, og i tillegg en bar ved siden av banen der man kan feire etter kamp.
«Når det er kamp, kommer hele landsbyen for å hjelpe til.»
Beatrix Abgottspon
David Imboden løper etter en ball som er sparket ut av banen.
Banen har riktignok sine ulemper: de bratte bakkene rett ved siden av banen. Til tross for et høyt nett rundt anlegget havner omtrent fem baller per kamp (mer enn 1000 i løpet av de siste 40 årene) over kanten og spretter hundrevis av meter nedover, slik at letemannskaper må trå til etter kampslutt. Klubben bruker en formue på kampballer.
Til tross for vanskeligheten med å komme seg til stadion er det ikke mangel på lag som tar turen, om ikke annet for å kunne skryte av at de har spilt fotball på «det høyeste nivået i Europa».
Det finnes ikke et stort nok flatt område for en bane i full størrelse, så kampene finner sted på en litt mindre bane, og med litt andre regler: Det er åtte spillere per lag i stedet for elleve, og det er ingen offside, noe som fører til kamper med mer flyt og energi.
Utsikten gjennom målnettet av to spillere med ballen i nærheten av streken
Når sant skal sies, så er ikke fotballen som spilles på Mountain Village Euros – Gspons mest berømte internasjonale turnering – av profesjonell kvalitet, noe spillerne er de første til å innrømme. Det er fordi lagene består av profesjonelle av andre typer, som helikopterpiloter, skiinstruktører, slaktere, webdesignere …
Medlemmer av Abgottspon-familien heier laget frem.
Av landsbyens omtrent 500 beboere er mer enn 100 involvert i FC Gspon på én eller annen måte, «enten fordi de spiller, fordi barna deres spiller, eller fordi de kjenner noen som spiller», sier tidligere spiller Andy Abgottspon. «Når det er kamp, kommer hele landsbyen for å hjelpe til», føyer hans mor Beatrix til.
Fra venstre: trener Roland, Hannes Biner, Andy, Cédric Abgottspon, Matteo, Sebastian Furrer, David
Mange medlemmer av de samme familiene har spilt for FC Gspon i løpet av årene. Under en minneverdig Mountain Euros-kamp mellom Sveits og Spania hørtes kunngjøringen av lagene ut som navneoppropet til en familie: «Nummer 1, Abgottspon. Nummer 2, Abgottspon. Nummer 3, Abgottspon.» Og så for Spania: «Nummer 1, Rodríguez. Nummer 2, Rodríguez. Nummer 3, Rodríguez.»
Patricia Furrers (til høyre, i gult) far var en av grunnleggerne av FC Gspon. Patricia spiller nå for damelaget, som ble grunnlagt i 2008, mens hennes to brødre spiller for herrenes førstelag.
«Det er i praksis en endeløs bane som går i ett med naturen.»
Fabian Furrer
Selv om kvaliteten på fotballen som spilles her, kanskje ikke er spesielt minneverdig, er opplevelsen i seg selv uforglemmelig. Og den kan ta pusten fra bortelaget – om de ikke er akklimatisert. Luften er tynn i denne høyden, noe som gjør det vanskelig for besøkende å puste. Og dette gir de lokale spillerne en fordel etter hvert som kampen går sin gang.
«For motstanderne er det vanskeligere», sier FC Gspon-forsvarer Diego Abgottspon, som har spilt her i nesten 20 år. «Om vi ligger under 5–0 ved pause, vet vi at vi kan komme tilbake og vinne. Vi er et lag som er ekstremt sterke på hjemmebane.»
Tekst: Kieran Dahl
Bilder: Dominic Nahr
Rapportert: september 2020