How We Play: Amerikansk sekserfotball

Det er andre kvarter i Marfa Shorthorns siste kamp i en pandemipreget sesong. John Aguero, som er quarterback / running back hybrid for Shorthorns, passerer ballen bakover mellom bena (en såkalt snap) til Ethan Zubia, den startende quarterbacken, noe som gir Ethan mulighet til å rykke frem over scrimmagelinjen.

Ethan løper om lag 15 meter bakover, bak angrepslinjen som består av tre personer (det er kun tolv spillere på banen om gangen). Han viker unna en forsvarsspiller fra Van Horn Eagles, og så en annen. Han er under press og sender ballen inn i målområdet mot Shorthorns wide receiver Ian Marquez, som kaster seg frem og fanger ballen. Touchdown! Marfa-fansen, som har kjørt i over en time for å støtte laget sitt i kveld på Eagle Field i Van Horn, er i ekstase.

Selv om Eagles har hjemmebanefordelen og leder 34–12 halvveis i kampen, har Shorthorns tur innom målområdet gitt dem et nytt håp om å unnvike «mercy rule», regelen som sier at et lag som leder med 45 poeng ved eller etter første halvdel av kampen, blir utropt til vinner. I et typisk spill på highschool-nivå ville en ledelse på 45 poeng vært bekymringsverdig. Men i denne versjonen med høyere poengsummer, og hvor en mislykket takling ofte leder til touchdown, er det ikke uvanlig.

Enten man spiller, trener eller heier fra sidelinjen, er amerikansk fotball viktig for innbyggerne i Marfa og for selve byens identitet. Covid-19 har gjort lokalbefolkningen enda mer bevisst på hvor viktig det er å holde fredagsfotballen i gang, og hvor raskt den kan forsvinne fullstendig.

I løpet av de senere årene har Marfa utviklet seg til å bli en ørkenoase av kunst og kultur. Turistene kommer flokkevis til de fancy restaurantene, hippe hotellene og ikoniske utstillingene. Men disse endringene har også priset ut lærere, industriarbeidere og familier som har bodd her gjennom flere generasjoner. De er ikke spesielt imponerte over voldsomme økninger i leiepriser, eksklusive forretninger og biff som koster 60 dollar.

Dette er et sammensveiset lokalsamfunn bestående av kun 2000 personer litt over 300 kilometer fra El Paso. Amerikansk fotball er én av tingene som virkelig samler innbyggerne. «Når du entrer byen, ser du malte vinduer og heiste flagg. Marfa-ånden er sterk, og byen er farget lilla og hvit», sier Arturo Alferez, som er hovedtrener for Shorthorns. «Du føler deg spesiell fordi du er en del av det hele og bidrar til å bringe frem det beste byen har å by på.»

Det var masseutvandringen av lokalbefolkningen som førte til at Marfa gikk over til amerikansk fotball med seks spillere fra den tradisjonelle varianten med elleve spillere i 2011.

Denne modifiserte versjonen av amerikansk fotball ble opprettet av en lærer og trener fra Nebraska med navn Stephen E. Epler under depresjonen. Han kalte det «sekserfotball», og meningen var å gi spillere fra byer med fallende innbyggertall en mulighet til å spille likevel. Den første offisielle sekserkampen fant sted i Nebraska i 1934, og sporten fant veien til Texas i 1938. Innen 1953 var den spredt vidt og bredt til tusenvis av distriktsskoler.

I dag har mer enn 350 små skoler sekserlag, og de fleste befinner seg i Nebraska, Montana, New Mexico, Oregon og Texas. Dette er hovedsakelig fordi den samme type utvandring som preget distriktsområdene under depresjonen, rammer disse stedene i dag. Det anslås at mer enn 150 skoler i Texas kommer til å spille amerikansk sekserfotball mellom 2020 og 2022.

• Skolen må ha færre enn 105 elever for å være kvalifisert til å delta.
• En first down er 15 yards (ikke 10).
• Kvarterene varer i 10 minutter (i stedet for 12).
• Hver spiller på banen er en kvalifisert receiver.
• Quarterbacken kan ikke bevege seg over scrimmagelinjen før en clean-exchange er gjort. For å omgå dette blir ballen ofte avlevert bakover til en spiller som igjen avleverer den til quarterbacken, noe som gjør at han kan scramble som han ønsker.
• Et field goal er verdt 4 poeng (i stedet for 3). Et kicked point etter en touchdown er verdt 2 poeng (i stedet for 1), og en converted run eller et pass play er verdt kun 1 poeng (i stedet for 2).

• Vinn. Eller ha det gøy, i det minste.
• Spill med disiplin og fokus. Ellers kan du fort komme i trøbbel med trener Josh Kelly, forsvarskoordinatoren.
• Ikke gå for en punt på den fjerde touchdownen. Punter er sjeldne i amerikansk sekserfotball, og hovedtrener Arturo Alferez liker å ta sjanser.
• Ikke bli offer for en 45-er. Hvis du ligger under med 45 poeng ved eller under andre halvdel, så taper du.
• Beveg deg. Færre spillere på banen betyr at alle må løpe mer.

Shorthorns spiller hjemmekampene på Martin Field. Som med alle sekserbaner er den bare 80 ganger 40 yards, i motsetning til den tradisjonelle banen på 120 ganger 53 1/3 yards. Nummer og midtsonemerker er malt på det soltørkede gresset, som er både slitt og gulnet. Tribunene var fulle før pandemien, men en liten gruppe med de mest hardnakkede tilhengerne står igjen. Livlige treninger og ende-til-ende-kamper tiltrekker seg tilskuere som lever og ånder for amerikansk fotball.

Det er ikke bare spillerne som er viktige i denne sporten: Vi må ikke glemme trenerne, administratorene og de trofaste tilhengere som heier fra sidelinjene kamp etter kamp, uansett hva stillingen er. Denne landsbyen holder sekserspillet i live.

«Varianten gir også små skoler muligheten til å spille amerikansk fotball. Det er det som er så flott med sekserspillet», sier Ian, som knapt hadde spilt en omgang før denne sesongen. Det første året bestemte han seg for ikke å spille, noe som sjokkerte foreldrene hans ettersom han kommer fra en lang rekke med idrettsutøvere og ihuga tilhengere av amerikansk fotball. Storebroren Angel er en legende innen sekserfotball og ble lokal kjendis da han scoret ti touchdowns i én enkelt kamp. Innen tredjeåret ombestemte derimot Ian seg, og han har vist seg å være en fremragende spiller. «Han transformerte måten vi angriper på, fordi fysikken hans gjør det mulig for Shorthorns å få ballen nedover banen oftere», sier treneren Alferez.

Trener Alferez har vært ansvarlig for en rekke ulike idrettsgrener på flere forskjellige skoler i Texas de siste tyve årene. Elever og medtrenere kaller ham en teddybjørn og selve hjertet og sjelen til Shorthorns. «Det er en emosjonell affære å trene amerikansk fotball her i Marfa», sier han. Alferez er fast bestemt på å etablere nye tradisjoner som er direkte knyttet til amerikansk fotball, som å vinne, og noen som ikke er det, for eksempel ballet folklórico. Dette er en tradisjonell meksikansk folkedans som han koreograferer for opptredener, og som han i tillegg oppfordrer spillerne til å lære. Han spøker ofte om å pensjonere seg, men det er tydelig at han ønsker å snu skuta. «Jeg sier til dem hele tiden at 'dersom målet ditt ikke er å vinne noen premier, troféer, medaljer og lignende, så tror jeg at du er på feil lag'», sier han.

Justice innrømmer at han ikke en gang følger med på amerikansk fotball på TV. Han liker videospill som Call of Duty, Red Dead Redemption 2, Grand Theft Auto og Minecraft. Når han ikke er på banen ikledd den lilla drakten, finner du han trolig med en spillkonsoll i hånden. Så hvorfor bestemmer en spinkel gutt som ikke bryr seg noe særlig om amerikansk fotball, seg for å spille for Shorthorns i tredjeåret? «For å skape minner med venner», sier han. «For å være en del av et fellesskap.»

Trener Kelly er faren til Tristan. Han er også mattelærer og tidligere sekserspiller for Sanderson Eagles, som kom nær en ubeseiret rekord og delstatsmesterskap da han spilte for dem i 2002. Tristan, som går i første klasse, har vist seg å være svært så lovende i møter med eldre elever. Men han er også en mattefanatiker som vil studere ingeniørfag ved University of Texas. Selv om Tristan følger i sin fars fotspor, vil han bane sin egen vei. «Jeg prøver å presse meg selv til å være bedre enn han var», sier han. «Når jeg får barn, håper jeg at de blir være bedre enn meg, fordi det er sånn det burde være.»

Ekteparet Garcia giftet seg i 1957. De er født og oppvokst i Marfa og var dessuten ungdomskjærester. De har bodd over hele landet fordi Armondo tjenestegjorde i militæret, men på 70-tallet gikk ferden tilbake til Marfa. Tilknytningen deres til laget er veldig emosjonell: Barna deres var spillere og heiagjengmedlemmer for Shorthorns, og barnebarnet Diego Estrada er førsteårselev på laget. Sønnen deres, Sammy, var kunstner og døde kun 19 år gammel. Han designet en logo for Shorthorns som laget bruker den dag i dag. «Jeg får tårer i øynene hver gang jeg ser den», sier Lucy.

Det endte i skuffelse på Van Horn. Det er Eagles' første sesong som sekserlag, men de er allerede for sterke for Shorthorns. Med bare 1 minutt og 15 sekunder igjen av kampen blir Marfa offer for 45-eren med resultatet 75–26. Etter kampen holdt Shorthorns-trenerne følelsesladde taler til guttene som hadde klynget seg rundt dem. «Vi kommer dit vi ønsker med de fremskrittene vi har gjort», sier trener Alferez. «Takk igjen. Jeg respekterer dere av hele mitt hjerte. Jeg er glad i dere, gutter. Jeg er glad i dere.» Snufsende tenåringer svarer «Glad i deg også» i kor.

Det er lørdag ettermiddag, dagen derpå. Noen av spillerne – Justice, Cristian Ontiveros og Uriel Torres – er samlet hjemme hos Ian. Faren hans griller i en «disco» (en stor rund grill som brukes til å grille meksikansk mat). Han lager taco og gjør seg klar til å se Texas Tech-kampen på TV. Guttene slapper av, klager over noen feil som ble gjort kvelden før, diskuterer videospill, musikk og misoppfatninger utenforstående har om Marfa. «Det er bra folk her», sier Christian. «Jeg føler at vi er mer enn bare kunsten.»

I løpet av de årene trener Alferez har stått ved roret, har laget kun hatt én vinnerrekord. Men etter denne sesongen er han optimistisk for den kommende. «Vi har gjort fremskritt», sier han. «Vi sikret oss poeng. Vi var i stand til å gi konkurranse.»

Laget har utviklet et familieliknende bånd. Kampene holder ånden fra fortiden i live og fører byen sammen. Og takket være spillere som Tristan og Ian vil også amerikansk fotball holdes i live gjennom nok en generasjon i Marfa.