Lynkurs i bærekraftig skodesign

Å designe for å skape en sunnere planet, er nesten som å fly til Mars: Innsatsen er høy. Ressursene er begrensede. Veien er ukjent. Og det er det som gjør det til et eventyr.

«Forestill deg at vi sitter i et romskip, alle i hver vår romdrakt. Min er av lilla fløyel», sier Nikes skodesigner James Zormeir. «Og så er vi liksom helt sånn: 'Sh * t, vi må fly dette romskipet!'»

Zormeir styrte det metaforiske fartøyet med et ressurssterkt mannskap av innovatører for å skape Space Hippie, en sneakerskolleksjon som forvandler søppel til sko laget av 25 til 50 prosent resirkulert materiale basert på vekt. Kolleksjonen ble lansert sommeren 2020 og har siden banet vei for en ny æra av bærekraft hos Nike – og forhåpentligvis verden.

Teamets ambisiøse mål var å lage en sko uten karbonavtrykk – en oppgave som ville kreve nytenking på hver eneste trinn. De klarte å kutte karbonavtrykket med over 70 prosent (mer om det senere), men de kom ikke helt til null.

Og det er OK. For dette teamet var sluttresultatet viktig – men det var også det de lærte og dataene de samlet inn underveis.

For å absorbere denne innsikten måtte teamet ha et åpent sinn. «Vi var ikke eksperter på bærekraft da vi gikk inn i prosjektet», sier designer Haley Toelle. «Vi hadde mange spørsmål gjennom hele prosessen.»

Vi vet at du også har spørsmål. Vi vil gjerne dele de nye kunnskapene våre med deg, siden vi må håndtere klimakrisen i fellesskap. Her er fem ting som Space Hippie lærte oss om bærekraft – og som vi heretter vil videreføre til hvert nye eksperiment.

Vi hører om bærekraft hele tiden, enten det gjelder klær, biler eller kaffebønner. Men hva betyr det egentlig?

Begrepet kan være vanskelig å definere, fordi det ikke er så enkelt som å si at en bestemt vare er bærekraftig eller ikke. Mange faktorer spiller inn: Hva varen er laget av, hvordan den er laget, hvordan den blir fraktet. Derfor er bærekraft mer en skala.

«Det er så mange måter å måle det på», sier Toelle. «Enten det er gjennom vann, CO2, arbeidspraksis. Det kan være veldig forvirrende for både forbrukere og designere å vite nøyaktig hva man skal fokusere på.»

Derfor var det viktig for Space Hippie-teamet å velge målet sitt på et tidlig stadium. De bestemte seg for å sikte seg inn på å lage en sko uten karbonavtrykk. Sjefdesigner for prosjektet, Noah Murphy-Reinhertz, forklarer hvorfor:

«Det er to ting vi [som et samfunn] kan gjøre: å slippe mindre karbon ut i atmosfæren, og ta karbon ut av atmosfæren», sier han, og forklarer klimatiltak i enkle termer. «Vi må gjøre begge deler. Men [førstnevnte] er noe vi bokstavelig talt kan gjøre i dag.»

Lurer du på hvordan karbon kobles til alt dette? Enten du produserer høyteknologiske halvledere eller bare slår på brødristeren din, brenner du sannsynligvis karbonrike fossile brensler. Det resulterer i utslipp av gasser som for eksempel karbondioksid (CO2), som fanger opp varmen fra solen i atmosfæren vår og er den viktigste synderen bak klimaendringene. Mens noe CO2 forekommer naturlig og er en god ting (uten drivhuseffekten ville jorden faktisk vært en gigantisk iskule), er det nå slik at mengdene karbondioksid vi har sluppet ut gjennom de siste 200 årene, får ting til å gå raskere.

Mens teamet ikke nådde målet om null CO2-utslipp (denne gangen), lå Space Hippie «04»-modellen på omtrent 3,7 kg CO2e (det er tilsvarende karbondioksid, et standardmål for totalt karbonavtrykk). Det vil si at du ved å lage ett par slipper ut samme mengde karbon i miljøet som du gjør ved å kjøre bil 15 km eller lade 472 smarttelefoner.

Sammenlignet med en standardsko vil sistnevnte slippe ut tre ganger så mye (12,5 kg CO2e, ifølge en studie ved Massachusetts Institute of Technology), og det gjorde Space Hippie-prosjektet til et stort steg i riktig retning. Så hvordan klarte teamet det?

Vi vet at mesteparten av Nikes karbonavtrykk (mer enn 70 prosent) kommer fra materialene vi bruker.

Space Hippie-mannskapet hadde fordelen av å kunne bygge videre på eksisterende gjennombrudd innen bærekraftige materaler, for eksempel Flyknit, en Nike-innovasjon som ble lansert i 2012. Flyknit-materialet reduserer miljøpåvirkningen ved å bruke resirkulert polyestergarn i en svært effektiv strikkekonstruksjon.

«Du tar en plastflaske og makulerer, smelter og ekstruderer den – og så har du i prinsippet laget ny polyester», sier Murphy-Reinhertz, og beskriver hvordan Flyknits basismateriale vanligvis blir laget. Høres kjempebra ut, men det er et problem: «Det brukes mye varme og energi i den prosessen.»

Dette betyr altså at Flyknit avgir mindre CO2 på bærekraftskalaen enn de fleste andre skomaterialer, men det har fremdeles noe. Teamet så en mulighet til å innovere videre – ved å erstatte 50 prosent av Flyknits resirkulerte polyester med rester fra T-skjorteproduksjonen.

«Vi sender bokstavelig talt restene fra T-skjorteproduksjonen gjennom en slags kvern», forklarer Murphy-Reinhertz. «Operasjonen bruker veldig lite energi. Ingen oppvarming, ingen stor hydraulisk presse. Du ender opp med en haug med lo. Vi tar den lodotten, og spinner den sammen med den ekstruderte plastflasken.»

De kalte den nye hybriden Space Waste – og det miljøvennlige potensialet er stort. «Det garnet [ga oss] 70 prosent karbonreduksjon i forhold til vanlig resirkulert polyester», sier Murphy-Reinhertz. «Det var det som hadde størst innvirkning av det vi gjorde.»

Space Waste-garnet ga teamet en tilfredsstillende karbonreduksjon på skoenes overdel, men de trengte flere gjennombrudd hvis de ønsket å komme nærmere null.

«En kollega av oss startet på Crater Foam-veien før», sier Toelle, og refererer til en materialløsning som integrerer omtrent 10 prosent Nike Grind – gummirester fra skoproduksjonen – som fyllstoff i de oljebaserte skummaterialene som finnes i de fleste skosåler. «De ønsket å få det jevnere og hadde problemer med å få bort boblene.»

Men siden Space Hippie-teamets mål var streng bærekraft, ble det å velge fremgang over perfeksjon akseptabelt – til og med foretrukket. «Det skapte denne sprø estetikken, og i stedet for at vi prøvde å perfeksjonere materialet, bestemte vi oss for å bruke det som det var», husker Toelle.

Zormeir var helt med på denne tilnærmingen med fokus på funksjonalitet. «Jeg hadde alltid hatt et ønske om å bryte igjennom dette fenomenet jeg kaller finishfetisj innenfor industridesign», sier han. «Så jeg ble veldig engasjert av dette med at Space Hippie var en estetisk utfordring – og vi sa nei, grovheten er en del av denne ideen om radikal gjennomsiktighet.»

Å ha en unik visjon er én ting. Men for å få det til å bli virkelighet, måtte teamet ha flere med seg om bord.

«Crater-skummet har også 'feil' på grunn av Nike Grind-fyllstoffet», sier Zormeir. «Det jeg kaller 'regnbuestrøsseleffekten'.»

«Dette strider mot alt man har lært om hva en godt produsert sko er», sier Toelle, og refererer til at «feil» vanligvis tilsvarer røde flagg for kvalitetskontrollteamene ved Nikes partnerfabrikker. «Men vi sa at vi faktisk likte wabi-sabi-materialene slik de er. Ufullkommenheten er en del av deres karakter – og en del av prosessen med å skape mindre avfall. Ikke kast dem ut!»

Når produksjonspartnerne begynte å forstå at det ukonvensjonelle utseendet var en del av et større oppdrag for å redusere karbonavtrykk, ble den positive ånden fanget opp – noen ganger i ekstrem grad.

«En av fabrikkutviklerne våre i Korea fikk seg en Space Hippie-tatovering», sier Zormeir, «og jeg kommer garantert til å få meg en som matcher.»

«I begynnelsen var navnet en spøk», sier Zormeir om Space Hippie. «Men det satte seg fast. Og det ga oss [et mantra]: Hvis det ikke er gøy, er det ikke Space Hippie.»

Navnet er inspirert av romutforskingskonseptet ISRU (ressursutnyttelse in situ) og krysspollinert med miljøfilosofien fra 1970-tallet. Og det gav teamet mer enn bare et slagord. Vibber og verdier fra verdensrommet ble en livsstil.

«En av teammedlemmene våre, Fanny, var helt: 'Vi skal gjøre som i filmen The Martian', minnes Zormeir. «Som i filmene der folk er på Mars og bare har gaffateip og plast…»

«Og du er nødt til å klare deg med det du har», fortsetter Toelle. «Prosessen ble [umiddelbart] morsommere.»

Enten det var å lage klistrelapper til hverandre med smilefjes og «stay wavy» eller rope oppmuntrende ord til hverandre i produksjonshallen: Lagånden satte seg og førte mannskapet fremover – i samarbeid.

«Det føltes som å være på en romstasjon der alle innspill var viktige», sier Toelle. «Som om vi ikke bare jobbet med designet, men hadde et kritisk oppdrag.»

Alt kommer ut av en følelse av «presserende optimisme» som ikke viker unna dårlige nyheter om miljøet, men i stedet spør hva vi skal gjøre med det. «Hvis du ikke har en positiv visjon om fremtiden», sier Murphy-Reinhertz, «hvorfor skulle da noen ønske være med deg på reisen for å komme dit?»

«Det som virkelig gjør prosessen med å [finne] forskjellige måter å lage en sko på, til ren magi, er alt det andre man oppdager underveis», sier Murphy-Reinhertz. Når det gjelder Space Hippie, har det betydd at man har funnet et nytt nivå av informasjonsdeling og teamarbeid.

«Denne typen prosjekter skal ikke være superhemmelighetsfulle», sier Toelle. «De skal [hjelpe] folk til å føle seg styrket.» Nike begynte å dele sin kunnskap om bærekraft i en guide til sirkulært design som ble publisert på nettet i 2019 for å hjelpe innovatører verden over med å ta beslutninger. Dette ønsket om å dele kunnskap innenfor miljøfeltet vokser hele tiden, både internt og i bransjen generelt.

«Vi begynte å få god drahjelp fra mennesker rundt i selskapet», sier Toelle, og husker personlige samtaler før koronapandemien. «Vi har et morsomt konferanserom på størrelse med et skap, og der satt vi på marokkanske tepper på gulvet og hadde designmøter.»

Zormeir er den ultimate møteverten. «[Det kunne stå på] snodig bakgrunnsmusikk, og liksom 'her sitter vi på en marokkansk puff', med duften av havbris i aromasprederen. 'Nå som alle er i stemning, la oss ta en prat'.»

Samarbeidsenergien strømmet begge veier, med miljøvennlige ideer som sildret ut til andre team. Vi har allerede begynt å se Nike-klassikere som Air Force 1 med Crater Foam-mellomsåler, og en Jordan 1 High med kanvasoverdel som bruker Space Waste-teknologi.

Men ringvirkningene kan imidlertid ikke stoppe i Nike-hovedkvarteret. Zormeir ser en mulighet for at produktene kan utløse en positiv samtale. Når noen ser på joggeskoene dine og spør: "Å, hva er det?", vil det være en kanal for å snakke om bærekraft med mennesker på en måte som de ikke ville ha fått ellers», sier han.

Toelle er enig: «I innovasjon er målet ofte ikke bare å designe en fantastisk sko. Det er å fortelle en historie, å inspirere folk – og skoen er et verktøy for å gjøre det.»