Et trygt sted i Kabul der kvinner kan trene sammen

Når du går inn i Momtaz Yoga Center i Kabul, Afghanistan, får du en pause fra byens ustanselige vold og mannsdominerte energi. Studioets romslighet, de mange plantene og vinduene som går fra gulv til tak, gir følelsen av å være i et typisk urbant yogastudio – men det er så mye mer enn det.

Eier og instruktør Fakhria Momtaz ønsker student Farida Esmati velkommen tilbake med en klem – som om ingenting har endret seg. «Selv ikke i mitt eget hjem føler jeg meg så komfortabel og fredelig som dette», hvisker Farida i Fakhrias øre. «Jeg er så glad for å være tilbake, søster.» Det tok Farida flere uker å bygge opp mot til å besøke studioet for første gang for to år siden, men siden da har hun vært en fast gjest. «Yoga reddet meg», sier hun. «Det fikk meg ut av en depresjon, ga meg selvtillit og lærte meg alt jeg trenger for å ta vare på meg selv. Hver gang jeg kommer hit, føler jeg meg som en nyfødt, en fri fugl, lettet og uten smerter i kroppen og i tankene mine.»

Fakhria, som begynte med yoga etter at en kontorjobb gav henne nakke- og ryggsmerter, starter timen og veileder studentene til å være til stede, fokusere på pusten og bevege seg gjennom flyten av stillinger med tillit. «Jeg begynte å instruere yoga for å bringe indre fred og trygghet til kvinners hjerter og sinn», sier hun. Det er ikke noe enkelt oppdrag. For bare få måneder siden måtte hun skjule seg da hun mottok drapstrusler, etter at bilder av henne mens hun ledet en utendørs yogatime sørvest i Kabul for å feire den internasjonale yogadagen, gikk viralt. Hun sier at den økende innflytelsen fra Taliban skremmer henne – men det betyr ikke at det vil stoppe henne. «Selv om jeg må forlate hjemlandet mitt igjen, vil jeg fortsette kampen for kvinners velferd og våre rettigheter i Afghanistan», sier hun.

Mens kvinnene beveger seg gjennom solhilsener, passer Jafar Hoseini (til venstre) og Habib Jawid på døtrene i venteområdet, slik at konene deres kan tilbringe en stund i nuet og få en liten pause fra det de prøver å flykte fra. Det er mer enn barnepass – det er et tegn på et gradvis paradigmeskifte i Kabul.

Noen ganger smyger barna – som 2 år gamle Asna – seg inn for å få en titt på mødrene sine mens de trener, slik at stedet føles mer som hjemmet til en stor familie enn et treningsstudio. «På min mors tid fantes det ikke noe sikkert sted for kvinner å trene i Kabul», sier Fakhria. «Jeg håper at min innsats og dette studioet vil bane vei for [neste] generasjon.»

Siden etableringen i 2016 har stedet – som Fakhria og ektemannen Reza Momtaz startet i lokalene til et IT-selskap de eier – blitt et fristed for mer enn 500 kvinner. Studioet hennes er ikke det første i landet, men hun tror det er det første offisielle. «Vi må vise frem et annet av Afghanistans ekte ansikter – et positivt», sier hun. Og hun har store planer om å ta denne beskjeden videre, utover veggene i studioet sitt. For øyeblikket utvikler familien Momtaz en app som vil gjøre yoga tilgjengelig for alle afghanere, især kvinner som ikke har mulighet til å forlate hjemmene sine.

Når savasana er over, drar ikke kvinnene, men samles der etterpå for å snakke sammen over litt vannmelon. Det er en annen måte Momtaz Yoga Studio tar det typiske yogarommet et steg videre fra egentlig alle andre rom i Kabul – og tilbyr et trygt miljø som oppfordrer kvinner til å tenke og handle fritt. En av de faste spør Zarifa, som er her for første gang, hvordan timen var for henne. «Jeg ble fraktet andre steder», svarer hun, «til en verden som var lykkelig og fredelig». Og med det går solen ned bak bygningen, og kvinnene kommer hjem litt lykkeligere og mer håpefulle enn da de kom.