Witch Craft: En fotballspiller lager bølger i Paris mest kreative klubb

Alle fotballag har bruk for kreative spillere, og på Witch FC er det fullt av dem. Den parisiske klubben består utelukkende av kvinnelige kunstnere og kreative personligheter – en blanding av erfarne spillere og andre som er nyere i spillet.

Vi møter en av Witch FCs stjernespillere, forfatteren Florine Kouessan, på Saint-Paul-lekeplassen rett over gaten fra Saint-Paul-Saint-Louis kirken i Paris – bygget av jesuitter på 1600-tallet, i hjertet av Marais. Florine forteller om sin kjærlighet til spillet, og hvordan hun fant fellesskap blant en overraskende blanding av kreative personer som hadde funnet sammen på et fotballag.

Foreldrene mine er opprinnelig fra Togo, men jeg er en født Parisienne. Jeg har to yngre brødre og vi er alle nære i alder, så vi er en sammensveiset familie. Da vi vokste opp foregikk alle fritidsaktiviteter sammen med hverandre og de andre barna fra bygningen vår. Når man er liten, så er en ball alt man trenger. Jeg hadde ingen jentevenner å henge med, så jeg pleide å spille fotball eller basket med brødrene mine og de andre guttene som bodde i bygningen vår.

Da jeg var yngre, ble fotball definitivt sett på som en aktivitet forbeholdt gutter. Hvis brødrene mine skulle erte meg litt, så pleide de å si at de bare ville leke med andre gutter. Men gjennom årenes løp har jeg sett kvinner kreve sin rettmessige plass. Fra proffligaen som får stadig mer oppmerksomhet, og verdensmesterskapet i fotball for damer som fant sted i Frankrike sommeren 2019, til kvinner som løftes frem i media. Kvinnefotball har gått fra å være en undervurdert sport, til å bli en selvfølge. I dag er det vanlig å se det på TV og i avisene.

De siste to til tre årene har jeg sett ting jeg aldri kunne ha forestilt meg. Jeg ser reklame for kvinnefotball, og det er ingenting rart med det. Det er veldig gledelig å se denne utviklingen, fordi den har motivert meg til å finne et kvinnelag å spille regelmessig med. Selv om jeg elsker å spille, så hadde det aldri slått meg å bli med på et lag. Men nå har jeg altså gjort det.

Witch FC er en gjeng med kvinner som liker sport, som er lidenskapelige, og som er villige til å ta med sine egne følelser inn i laget. Vi samles rundt fotball, men laget styrker definitivt også hver enkelt av oss på alle måter. Sammen ønsket vi at navnet på klubben skulle være tøft, og hekser er de ultimate feministiske ikonene. Det finnes snille hekser også. Men, i likhet med roller derby-lag, ønsket vi å ha et kollektivt navn uten å knytte det til noe [spesifikt] sted.

Jeg kan spille spiss, midtbane eller forsvar, og jeg liker å svette og få opp tempoet. Jeg elsker å kunne dekke hele banen og endre kampens skjebne i begge ender. Midtbanen gir meg friheten til å løpe rundt, delta i spillet og til og med påvirke det, om jeg har nok energi. Lagkameratene mine sier at jeg har et godt [energi] nivå og stort engasjement. Det er alt jeg ønsker meg fra spillet. At de forstår at jeg deltar fullt ut, og har det gøy.

Etter hvert som båndene oss imellom ble sterkere, begynte vi å heie hverandre frem [både i arbeidslivet og på banen]. For eksempel skrev en av oss et filmmanus som hun alltid har ønsket å skrive, en annen maler mer, og jeg og en lagkamerat tar teatertimer sammen. Og dette er bare et lite eksempel på hvordan solidaritet blant kvinner kan hjelpe oss alle med å gjøre drømmene våre til virkelighet. Det gir en enorm selvtillit å ha venner som gir deg ubetinget støtte.