Kjærligheten til basketball og lidenskapen for løping påvirker stilen til denne kreatøren

Å uttrykke individualitet og kreativitet kommer naturlig for Lono Brazil III, selv når han befinner seg i en folkemengde eller når han er ute og løper gjennom gatene i Tokyo med en av løpeklubbene sine. Du trodde kanskje ikke at løping i gruppe kan være et spesielt effektivt middel for å uttrykke seg selv, men hver løpers steg er unikt.

Lono, som er halvt svart og halvt japansk, identifiserer seg ikke bare med én identitet. Etter å ha bodd i Los Angeles og New York, tilbringer Lono nå sine dager som direktør for Tokyo-utposten til den berømte streetwear-boutiquen Union, og som trener for den lokale Nike Run Club. Denne kulturpersonligheten er også DJ, modell og medlem av løpeteamet Athletics Far East (AFE). Men løping er ikke bare noe han gjør for å holde seg frisk, eller for å være sosial. Løping definerer signaturstilen hans, og gir ham enda en måte å styrke kreativiteten sin på mens han uttrykker sin stil og kulturelle innflytelse. «Jeg skjønte ganske tidlig sammenhengen mellom sport og mote og hvordan disse kulturene blandes», sier Lono. «Den kombinasjonen har alltid vært min stil.» Her diskuterer Lono hvordan stilen hans alltid har vært forankret i sport, både som løperen han er i dag, og i barndommen, da han og faren hans knyttet bånd gjennom Jordans og basket.

Gjennom oppveksten, først i New York og Los Angeles, deretter i Tokyo, så jeg definitivt mange forskjellige stiler. Begge foreldrene mine jobbet i musikkbransjen, så menneskene rundt moren og faren min var alltid kunstneriske, interessante typer som alle uttrykte sin unike stil. Faren min jobbet med hip-hop, og det var alltid et stort stil- og moteaspekt i det arbeidet. Han var alltid godt kledd, og han var opptatt av stilen sin, enten det gjaldt å gå i dress eller fritidsklær. Han er stor basketfan, og han introduserte meg for sporten. Så jeg fikk se tidlig hvordan basketspillere og artister, spesielt hiphop-artister, ville style de samme klærne. Jeg fikk oppleve basket- og hip-hop-kultur tidlig i livet, og sportsklær – spesielt Nike. Faren min kledde meg alltid i Jordans. Det finnes et bilde av meg der jeg er knapt ett år gammel – med Jordans på bena. Da jeg [senere] fikk se Jordan bruke de samme skoene på TV, var den beste følelsen noensinne. Sneakers har alltid vært viktig for meg.

Jeg er ikke sikker på om jeg noen gang har diskutert det med han, fordi han hadde alltid rett! Og den beste modellen er uten tvil Nike Air Jordan 11 «Concords». Det lakkskinnet, under stadionlysene eller på parketten, gav den stiligste og mest luksuriøse følelsen jeg kunne tenke meg i en sko, fra det øyeblikket jeg så det.

Jeg begynte å løpe da jeg gikk på på college, og det har gitt meg en mer unik stil, sannsynligvis fordi løping egentlig ikke hadde så mye tilstedeværelse i gata i den tiden. Du så ikke musikere eller mennesker med motebakgrunn ha på seg løpeutstyr, bortsett fra når de faktisk løp. Jeg innså det, og syntes det var kult å bringe noe av det blikket inn i mine daglige [antrekk]. De forskjellige estetikkene – slankere passformer og kortere shorts – påvirket definitivt til endring. Jeg begynte å bli mer oppmerksom på størrelse og passform. Du kan se innflytelsen fra løpingen generelt i min silhuett. Jeg syntes det var fresht å ta med noe av Nikes løpearv i mine daglige motevalg, som for eksempel de klassiske Nike-løpejakkene, som viser til den stilen og blander seg med min egen.

Lederen og grunnleggeren av AFE, Mr. DKJ, er en inspirasjon for meg, fordi hans visjon for dette laget er så organisk [og han har] så stor kjærlighet til sport. Han forstår viktigheten av vennskap innad i denne gruppen. Ved å nedtone den typiske japanske aldershierarki-kulturen, oppstår det en god atmosfære for unge medlemmer, og gjør at de knytter seg like mye som veteranene på laget. AFE-medlemmer er de mest seriøse ikke-seriøse løperne jeg kjenner i Tokyo. De ville gjort mye for å kunne fortsette å knytte vennskap på byen etter løpeturer sammen. Løpere på dette laget har et veldig godt forhold gjennom løping og personlig/arbeidsliv. Stemningen går aldri i stå, og alle liker å prate om de nyeste produktene – ikke bare løpesko, men moteartikler, dingser og alt annet som er kult.

Uansett hva jeg gjør, inkludert løping, handler det om kunstnerisk uttrykk. Alle har sin egen historie om hvorfor de løper. For meg handler løping om å innlemme sport i et større bilde. Kunsten å løpe er å bruke en fysisk aktivitet for å finne ut mer om deg selv, ditt sinn, din ånd og din kreativitet. Det holder meg kreativ, og det er en av hovedgrunnene til at jeg fortsatt driver med det. Når jeg løper, er det nesten som jeg ikke tenker. Men samtidig lar det meg tenke på mye. Når jeg for eksempel vil finne ut hva jeg skal spille som DJ, kjenner jeg at kroppen min blir varm og jeg kommer i flytsonen. Når man løper, føler jeg at man kan forstå en følelse på et dypere plan enn når man bare sitter på rommet sitt og hører på musikk.

Mine favorittløpeturer pleier å være i travle gater i områdene Shibuya, Harajuku og Shinjuku. Der får jeg en fantastisk utsikt mens jeg lytter til favorittmusikken min. Løpingen låser opp noe kreativt og positivt. Det får deg inn i en tilstand av flyt, som også strømmer inn i andre hobbyer og kreative prosjekter jeg har.