For Alexia var fotball en familietradisjon. Da familien ikke kunne gå på stadion, gikk de til en restaurant i nabolaget i Barcelona for å se store kamper på TV. Første gang lille

Alexia ble med, prøvde hun å løfte hodet for å se den store skjermen over de andre. Da faren så at hun slet, plukket han henne opp fra bakken og plasserte henne på biljardbordet så hun fikk bedre utsikt. Alexia så på med store øyne mens spillerne løp over banen, jaget etter ballen og slo den mot motstanderens mål. Da Barcelona scoret, jublet alle. Den gangen kunne ikke Alexia alle reglene eller strategiene, men hun visste at det var gøy og gikk fort!

«Fotball tilhører alle»

Alexia spilte fotball når og hvor hun kunne. Da foreldrene hennes gikk til plazaen i nærheten av hjemmet for å ta en kaffe, trente hun i gatene, og deretter løp hun tilbake til dem for et glass med vann, svett og rød i ansiktet. Foreldrene hennes visste at det var på tide å melde henne inn i en klubb.

Alexia var den yngste der. Hun spilte med barn som var fem år eldre enn henne selv. Noen ganger ble hun frustrert over at skuddene hennes ikke var like kraftige som deres, men det stoppet henne ikke i å trene så hardt hun klarte.

Alexias dedikasjon betalte seg. Hun kom til Barça akkurat som hun drømte om som barn.

Og ikke bare det, men i 2021 ble Alexia den første spilleren til å vinne prisen for årets spiller under UEFA Women’s, Ballon d’Or Féminin og FIFA Women’s beste spiller på samme år!

Noen ganger når Alexia scorer et mål, løfter hun to fingre mot himmelen for å hedre sin avdøde far, som hjalp henne med å få i gang karrieren hennes.

Kjære atleter,
Jeg ser en verden der alle i idretten respekterer hverandre, uten å dømme. En verden uten fornærmelser. Og for at den verden skal bli en realitet, må det komme fra dere.

Det krever at dere følger lidenskapen deres. Da jeg var barn, drømte ikke jenter om å bli profesjonell fotballspiller, men jeg gjorde det likevel fordi fotball var det jeg elsket å gjøre.

Verden trenger at dere gjør det dere elsker mest, og at dere gjør det i tråd med verdiene deres. Fordi i idrett kan du vinne eller tape, men verdiene og det dere lærer, blir alltid med dere.

Og fremfor alt må dere sørge for at dere liker ferden.

Un abrazo,
– Alexia Putellas