Åtte år gammel erklærte Alex Morgan at hun skulle delta i OL – men hun visste ikke i hvilken sport. Alex spilte alt mulig. Noen dager kjørte foreldrene henne fra softball-trening til fotballtrening, og deretter til en basketkamp! Men på videregående skole ble fotball favoritten til Alex.

Alex kjempet gjennom skader og hindringer på veien til topps – hun ble fotballproff og deretter et medlem av USAs kvinnelandslag. Der stod hun, 23 år gammel, i den travle byen London ved hennes første olympiske leker.

USA spilte semifinale mot Canada. Stillingen var 3–3, og de var inne i ekstraomganger. Det var nå eller aldri. I det siste minuttet av kampen fløy ballen mot Alex, som var nær målet. Forsvaret var spredt utover. Alex hoppet mot himmelen og klinket ballen med hodet. Ballen føk forbi forsvaret og dalte inn i nettet – og publikum brølte! Team USA vant 4–3. Og tre dager senere brakte Alex sin egen olympiske gullmedalje med seg hjem.

«Alltid jobb hardt, aldri gi opp og kjemp til siste slutt, fordi det er ikke over til fløyta blåser.»

– Alex Morgan